Ranheimsboka

Forord

Mange mener kanskje at det er unødvendig, ja sogar uheldig, å dvele for mye ved

historien. Jeg er dypt uenig.

Jeg tror røtter, tilhørighet og historie er grunnpi/larer som blir bare viktigere og vikti–

gere. Hvorfra skal man ellers

få

klubbfølelse, samhold og stolthet

viktige symptomer

for en klubbs almenntilstand.

Derfor betviler jeg sterkt atfeks. Arsenal eller Real Madrid (uten sammenligning for–

øvrig) synes en ærerik fortid er en klamp om foten.

Tvert

mot vet jeg at verdens storklubber ser på tradisjoner som viktige pi/larer for

suksess

framtida.

Det er på denne bakgrunn det er bort imot pinlig at en klubb som Ranheim, som vit–

terlig har stolte tradisjoner, ikke har vist historien tilstrekkelig oppmerksomhet og ærbø–

dighet.

Min mening er at det finnes ingen tradisjon hvis den ikke tas vare på, og at uten vår

historie er vi ingen ting.

Denne boken er et forsøk på å rekonstruere historien om Ranheimsfotballen. Fordi:

l) Alle som har spilt en stor eller liten rolle

den stolte historien fortjener et ettermæle.

2) De som skal føre arven videre har krav på, og bør, kjenne historien, og sine <ifor-

gjengere».

Min egen forelskelse

klubben Ranheim og Ranheimsbanen startet tidlig. Forelskel–

sen ble til et kjærlighetsforhold gjennom mange år. Først som spiller på lag

aldersbe–

stemte klasser, så som ivrig tilskuer på A-lagets kamper, og senere som spiller på det

samme A-laget. (Mitt mål som guttespiller var å spille meg til plass på Ranheims A-lag.

Kanskje ikke verdens mest ambisiøse målsetting, men jeg tror det er et nødvendig sunn–

hets/egn for klimaet

en klubb at de yngste ser opp til klubbens fremste).

Som

andre deler av livet: Kanskje er man ikke flink nok til å pleie et forhold. Hva

er det det heter? «Man vokser fra hverandre»? Forholdet mellom meg og klubben har

vært kjølig i perioder. Det har vært knuter på tråden, det har forekommet regelrette

brudd. Men du glemmer aldri din første kjærlighet!

Les historien. Kos deg med fortiden. Føl samhørigheten og klubbfølelsen

og sefram–

over. God lesing!