8
Draktenes fargesammensetning
var gjenstand for en liten disku–
sjon på styremøtet 25/5-1922 da
draktfargene skulle oppgis på et
skjema for innmelding i fotball–
kretsen. Men det ble besluttet «at
bibeholde di gamle Dragterne».
I 1929 skulle fotballavdelingen
feire sitt JO-års-jubileum. På med–
lemsmøte 9.april 1929 opplyste
Vågø at lagets drakter var meget
dårlige, og foreslo innkjøp av nye.
Odin Dahl, nyvalgt kaptein på
A-laget, foreslo på spillernes
vegne at «der kjøpes en dragt helt
kornblå med hvit krave og op–
slag>>.
Forslaget ble vedtatt med 31
mot 18 stemmer.
Draktsettet ble bestilt hos Oslo
Garnlager, og kostet kr.55,69.
U:ser du
o~
året 1929 lenger
~ak.
1
boken, v1l.du se at A-laget i
JUbtleumsturnenngen spilte i
trøyer med en bred, hvit stolpe.
~ette
er lånte drakter (sannsynlig–
VIS
fra
B~a~e),
for de nye trøyene
ble nemhg 1kke levert tidsnok.
Keeperdrakten? Så vidt vi vet
har vi aldri hatt faste regler for
den. Men på et møte i fotballkom–
miteen 23.april 1931 ble det
i
hvert fall besluttet at Herman
Skjervold skulle «få strikket en
genser i grå farve hos fru Sak–
svik>>!
Reservedraktene har, som hos
de fleste andre Jag, variert. l
Den første tiden
Lagets utmerkede jubileumsbe–
retning fra 1951 (50-års-jubileet)
slår fast at det fra stiftelsen i
190 l, og fram til l 916 var lite el–
ler ingen ting kjent om fotball in–
nen idrettslaget. Men det er kjent
at mange av lagets medlemmer i
årene fra 1916 til 1920 syslet med
lærkulen i lag på andre steder der
det spiltes organisert fotball etter
oppsatte kamplister. Flere deltok
på Strinda Idrettslag, på Kvik og
på Blink, og det fortelles at mange
også tok sykkelen fatt og dro til
Leinstrand for å spille der. I til–
legg eksisterte det flere guttelag
rundt om på gardene på Ran–
heim, som f.eks. «Brann, Darell–
gården». Mange av disse guttene
gikk over til å spille for Ranheim
da fotball ble tatt opp på lagets
program.
Fotballavdelingen ble startet
som egen gruppe innen laget i
1919.
Det var ikke rare greiene med
organisasjon den første tiden.
I protokollen fra 19.mai 1921
kunne man lese: «Som fotball–
dommere ble Oscar Paulsen og
Sverre Hårberg valgt.»
Videre at: «Når der skal være
fotballkamp, så skal kommiteen
sende bud for hver kamp etter
spillere.»
Det nevnes også at det «til en
kretskamp for «Steinar>> mot
«Mercur», ble der hentet 9 Ran–
heimsspillere, og kampen van–
tes!»
Men treningen ble skjøttet, for
det var styrevedtak på at fotball–
treningene foregikk mandag, ons–
dag og fredag kl.7.
På lagets generalforsamling 16.
august 1920 rapportertematerial–
forvalteren om følgende behold–
ning: «l discos, l kugle, l høide–
stativ, l fotbold, l gammelt dæk–
ken, l par handsker, l par knæbe–
kyttere, 11 par strømper, li fot–
boldtrøier, 8 par sko».
På samme møte ble fotballsty–
ret, Ole Vig, Kr.Johansen og
Bjarne Moe, gjenvalgt.
Den første kamp det har vært
mulig å finne dokumentasjon på
ble spilt S.juni l 92 l mot «Steady
B fra Trondhjem», med seier
5
-
O
i vår favør. (Det ble selvsagt spilt
kamper tidligere enn denne).
Ellers er disse resultatene fra
1921 sirlig ført inn i styreproto–
kollen:
Strindheim-Ranheim 0- 6
Brynjulf-Ranheim
6-S
Steady-Ranheim
1-2
Frem-Ranheim
2-5
Mjølner-Ranheim
2-l
National-Ranheim
4-6
Næsset-Ranheim
2-3
Brynjulf-Ranheim
5- 3
Ranheim, Ranheim
mange, mange år var det vanligste
hvite trøyer og blå bukser. På slut–
ten av femtitallet (og begynnelsen
av 60-tallet) hadde vi de kanskje
mest særpregede: Røde trøyer,
med bredt blått bånd rundt bryst
og overarm, hvit bukse, og rød/
blå strømper.
På sekstitallet, og begynnelsen
av syttitallet ble helhvitt m/blå
«kantinger>> benyttet. På midten
av syttitallet hadde vi burgunder–
fargede trøyer og hvite bukser, og
i
de senere år har helrødt vært
ganske vanlig.
Mjølner-Ranheim
2- l
Strindheim-Ranheim 1-11
Frem-Ranheim
l-1
National-Ranheim
1-1
Frem-Ranheim
1-4
Blink-Ranheim
2-6
Uræd-Ranheim
2-6
Brynjulf-Ranheim
4-1
Brynjulf-Ranheim
2-0
Sør-Trøndelag Fotballkrets ble
stiftet på et konstituerende møte
på Leinstrand S.juni 1920. «Det
var den nye idrætsorganisasjon og
med den følgende forandrede
kretsindeling som gjorde at klub–
bene i Sør-Trøndelag ikke længer
kunde være tilsluttet Trondhjems
fotballkreds. Tanken om stiftelsen
utgik nærmest fra Strindens Id–
rætslag, som sammen med «Stei–
nar>> Leinstranden, Melhus fot–
ballag og «Uræd» Flaa, var kred–
sens første klubber>>.
Ranheim Idrettslag søkte om
opptagelse høsten samme år, men
søknaden ble nedstemt av tinget
med den noe merkelige begrun–
nelsen at «Strinda Herred hadde
nok med ett lag».
Den egentlige
bakgrunnen ser ut til å ha vært at
Strinda ikke ønsket en sterk kon–
kurrent ·i nærheten.
Kretsmestere de første årene
var Strindens Idrætslag (1920
og 1921), «Mercur», Orkanger
(1922).
l
1923 startet vår sei–
ersrekke.