Ranheimsboka

230

Klubbhuset:

Problemene med ferdigstilling

av det nye klubbhuset ser ut til å

gå mot en løsning. Problemene

rundt nybygget har ligget som en

skygge over klubbens drift i

mange år.

Miljøhuset:

Klubbens medlemmer har en–

delig fått et sted å være i form av

det flotte «miljøhuset»- det gamle

klubbhuset. Ikke bare er huset satt

i stand, men det har virkelig blitt

godt «miljø» der - ikke minst tak–

ket de såkalte «old girls».

Næringsvirksomhet:

Som en av de ytterst fa klubber

i landet sitter Ranheim som eier

av en næringsvirksomhet som dri–

ves godt, nemlig Leangen Tre–

ningssenter. Dette gir positive bi–

drag til lagets drift, og ikke minst

representerer senteret en enestå–

ende treningsmulighet for klub–

bens utøvere og øvrige medlem–

mer.

Matchbanen:

Endelig setter klubben seg igjen

i stand til

gi A-lagskamper og

andre begivenheter en festlig

ramme ved at matchbanen har

fatt en lenge etterlengtet ansikts–

løfting. Jeg tror både publikums–

tilstrømning og innsats på banen

blir bedre med detaljer som f.eks.

vaiende flagg og snorrette kritt–

streker på grønt gress.

A-lagene:

Det er farlig om satsingen på

det som tross alt er klubbens re–

presentasjonslag, de to A-lagene,

blir glemt midt oppe i det viktige

arbeidet med baneanlegget, og la–

gets rekruttering. For klubbens er

det viktig å gjøre A-lagene attrak–

tive - til mål som rekruttene sikter

mot. Ingen er tjent med dårlige

A-lag, ikke rekruttene og slett ikke

klubben!

Ranheim, Ranheim

Kontinuiteten:

Er det for stort gap mellom da–

gens to A-lag og de aldersklasser

der rekruttene virkelig er på frem–

marsj?

Klubben må ikke tillate at det

går nedover med A-lagene før rek–

ruttene kommer. Det er tungt å

spille seg opp igjen, uansett fra

hvilken divisjon. Dessuten viser

all erfaring at det

ikke bare å

flytte opp et godt juniorlag og tro

at det er ensbetydende med et

godt A-lag året etter.

En konklusjon?

Det er sikkert litt for opplagt å

avslutte en bok som dette

med

spå klubben en lysende framtid.

Men fortsettes det glimrende ar–

beidet som berøres i noen av

punktene ovenfor, og klubben

samtidig er våken for de fallgru–

bene som finnes, har jeg ikke noe

valg! Lykke til videre, Ranheim!

Seier

Norway Cup 1989, klasse /il/epiker.

Bak fv.: Tor Inge Johnsen (trener). Ragnhild Øren Guldbrandsen. Marthe S.Jørgensen. Nina Moen. Torunn

Larsen. Nina Rokkones. Renate Myren. Bente Rensvik, Ane Marte Almaas Hammerø, Grete Leinan. Thorsten

Øren Guldbrandsen (trener).

Foran f

1'.:

Hal/dis Monsø. Marit Wåden. Kirsti Setsaas. Silje Drege, Karianne Solem. Trine Setsaas, Charlotte

Wallden.