NTVA Årbok 2021 – 2024 59 Norske forskere og institusjoner har vist evne til å tilpasse seg en stadig skiftende forskningsverden. Områder som bærekraft, energi, helse og digitalisering vil fortsatt være sentrale i fremtidens globale utfordringer, og her har Norge en tydelig styrke. SINTEF, NTNU og UiO er eksempler på aktører som både bidrar til å sette Norge på det internasjonale forskningskartet og som leder an i arbeidet med løsninger på globale utfordringer, slik vi ser i eksempelet med COREu-prosjektet. Norsk forskning har også vist stor evne til å tiltrekke seg partnere fra hele verden. Gjennom Horizon Europe får norske aktører tilgang til betydelige ressurser og nettverk, noe som gjør dem i stand til å utvikle banebrytende løsninger. Samtidig legger den norske forsknings- og innovasjonskulturen vekt på samarbeid og tverrfaglighet, som er avgjørende for å lykkes i fremtidens krevende prosjekter. Edvard og May-Britt Moser fikk Nobelprisen i 2014. Det satte Norge på kartet som en viktig nasjon innen nevrovitenskap. Dette har hatt stor betydning for norsk forskning og økt vår anerkjennelse i verden. Nobelprisen har gjort Norge mer attraktiv for ledende forskere fra andre land. Norske politikere har gjennom flere tiår kraftig styrket den offentlige finansieringen av forskning og utvikling. Norge er blant de landene som bruker mest offentlig midler i forhold til bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling. Mesteparten av midlene går til grunnfinansiering av universitetene, men finansieringen fordeles også på andre aktører. Blant disse skiller Forskningsrådet seg ut – dessverre på en negativ måte. Mens andre aktører har opplevd vekst, har Forskningsrådet ikke fått den samme økningen i ressurser. Langsiktig forskning er blitt en taper i konkurransen om offentlige midler, i forhold til mer kortsiktige utviklingstiltak i bedriftene. Dette er bekymringsfullt, ettersom Forskningsrådet er en nøkkelaktør i å fremme forskningssamarbeid, som igjen er avgjørende for å styrke Norges konkurransekraft. Både OECD og norske samfunnsøkonomer fremhever Forskningsrådets viktige rolle i å drive frem utvikling og omstilling i norsk næringsliv. Selv om konkurransen i Europa og verden blir hardere, har Norge flere fordeler som gir håp. En av fordelene er sterke fagmiljøer, muligheten til å delta i internasjonale prosjekter, og støtte fra staten. Det er også viktig at det er høy tillit i Norge. Norsk industri samarbeider mye med forskningsmiljøer. Universiteter og forskningsinstitutter blir ofte invitert til norske bedrifter, mens forskningsmiljøer i andre land ofte møter hindringer for samarbeid. Dette gjør at norske forskere forstår industriens problemer godt, og kan tilpasse forskningen sin for å gjøre den mer nyttig. Alt dette hjelper Norge med å holde på sin konkurranseevne.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=