54 NTVA Årbok 2021 – 2024 nettverk og relasjoner, og holde seg oppdatert på både kortsiktige og langsiktige prosesser. Kontinuerlig arbeid og jevnlig kontakt med hjemmeorganisasjonen er også viktige faktorer for suksess. Dette gjør at fagmiljøene kan sikre seg relevante partnerskap og muligheter, og bidra effektivt til utviklingen av europeisk forskning. En utfordring ved deltakelse i EUs rammeprogram har vært finansiering, spesielt for de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, som har lavere grunnbevilgning enn i mange andre land. Dette har blitt bedre gjennom Retur-EU ordningen, som ble etablert i 2012 for å kompensere for dette. En annen utfordring er at Norge ikke er fullt medlem av EU, noe som har gjort at norske aktører har måttet være ekstra aktive for å sikre seg innflytelse og tilgang til ressurser. Dette krever kontinuerlig oppmerksomhet og strategisk planlegging. Hva kjennetegner fagmiljøene som lykkes? Vellykkede fagmiljøer har en tydelig og planlagt tilnærming, som kan variere avhengig av fagområdet. I EU-prosjekter som støtter nysgjerrighetsdrevet og utfordringsdrevet forskning, trengs ulike metoder. Felles for alle suksessfulle fagmiljøer er at arbeidet må være langsiktig og godt planlagt. I nysgjerrighetsdrevet forskning er høy vitenskapelig kvalitet viktig. Forskningen må være av høy standard, og fagmiljøet bør fokusere på å utvikle ny kunnskap. I utfordringsdrevet forskning er samarbeid og nettverk avgjørende for suksess. Spesielt innen teknologiområder som bioteknologi og digitale teknologier er samarbeid med europeiske industrifolk og forskningsmiljøer nødvendig. Dette gjelder ikke bare teknologirelaterte prosjekter, men også utfordringer knyttet til verdikjeder og samfunnsfunksjoner, som energi og bruk av havressurser. EU finansierer forskning som er viktig for hele Europa. Derfor må norske aktører delta aktivt i utviklingen av EUs forskningsprogrammer for å fremme temaer der Norge kan bidra. Internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for å styrke forskningens kvalitet og relevans. Blant de mest verdifulle formene for slikt samarbeid er forskningsopphold ved utenlandske institusjoner. Gjennom slike opphold får norske forskere en unik mulighet til å arbeide tett med ledende fagmiljøer, tilgang til avanserte ressurser og laboratorier, samt at de kan bygge nettverk som varer lenge etter oppholdet er avsluttet. Jeg har personlig erfaring fra slike opphold ved universitetet i Stuttgart og ved Sandia National Laboratories i Livermore, California. Disse oppholdene har gitt verdifulle erfaringer, både faglig, menneskelig og kulturelt. Faglig sett har de bidratt til å styrke min kompetanse innen vitenskapelig metode og gitt meg innsikt i nye perspektiver på forskningen. Jeg har også lært hvordan forskning kan knyttes
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=