52 NTVA Årbok 2021 – 2024 Forskning handler om å utvikle og dele kunnskap. Norge har en lang tradisjon for internasjonalt samarbeid i alle fagområder. En viktig person er Fridtjof Nansen. Hans forskning og ekspedisjoner viste hvordan norsk vitenskap kunne påvirke verden. Nansen var en internasjonal vitenskapsmann som samarbeidet med forskere fra mange land. Hans grundige empiriske studier av havstrømmer og polarområder la grunnlaget for moderne hav- og værforskning. Gjennom sitt arbeid viste han hvordan forskning kan bidra til å løse globale problemer. Nansens evne til å knytte vitenskap til samfunnets behov, både gjennom humanitært arbeid og naturvitenskap, viser hva internasjonalt forskningssamarbeid kan oppnå. Fagdisiplinene blir stadig mer spesialiserte, noe som gjør samarbeid avgjørende for å sette kunnskapen inn i en større sammenheng. Ulike sektorer blir også mer knyttet sammen, noe som øker behovet for samarbeid for å bruke forskningsresultater på en effektiv og helhetlig måte. Figur 1. Ved SINTEFs laboratorium på Tiller i Trondheim forskes det på CLC (Chemical Looping Combustion). Ved hjelp av CLC lages damp som kan brukes til varme i industrielle prosesser eller til strømproduksjon. Teknologien har innebygd CO₂- fangst, og kan gi et viktig bidrag til avkarbonisering av industrier som står for en betydelig del av verdens CO₂-utslipp. (Foto: Geir Mogen/SINTEF). Et eksempel på dette er arbeidet med karbonfangst og -lagring, som i SINTEF går tilbake til midten av 1980-tallet. Rundt 2002 tok SINTEF og NTNU initiativ til og fikk gjennomslag for at EU skulle finansiere FoU-prosjekter innen dette feltet, som en tidlig anerkjennelse av teknologiens betydning for å redusere klimagassutslipp.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=